003 Kjær ytre

Kjær ytre.

Opprinnelsen til navnet er det gammelnorske kjarr som betyr kratt. Det er meget gammelt.

Gården lå med et halvt markabol til det før nevnte Åsgården provent omkring 1400, og 3 øresbol lå til St. Olavs kloster i Tønsberg. Den siste parten ble senere tillagt Slagen kirke med 1/2 pund salt. Den første, som ble til halvannen hud, solgte kroner. Den eiedes i 1625 av Jacob Rosenkrantz' barn, fra 1639 og utover av Preben von Ahnen til Fossnes, en innvandret tysker som eide 5 gårder og grunnleien av et saltkokeri i Borre.

Sebjørn het første brukeren vi kjenner navnet på fra ytre Kjær, og han er her fra 1593 til omkring 1618. Hvilken forbindelse den næste, Mikkel, har med ham, vet vi ikke, det samme er tilfelle med de næste, som bruker gården sammen, Endre og Christoffer. Men den deling i bruk som finner sted ved deres tiltreden, blir opprettholdt så lenge gården er leilendingsgods, det vil si i et hundreår ennå.

Christoffer blir sittende på sin part i mange år. Hverken han eller hans nabo har ved matrikuleringen i 1668 skog eller utraster og heller intet land å rydde, men gården blir pålagt å plante humlehage. Begge er ukedagstjenere under Fossnes. I 1723 er det Christoffers sønn Peder som er bruker, men han er en gammel mann, 70 år, og det blir snart skifte. Gården er i dårlig stand og skylden foreslås redusert noe. Tiende 1 skjeppe rug, 3/4 skjeppe blandkorn, 1 tn. 11/2 skjeppe havre, 1 mark lin og 5 mærker smør.

På Endres part sitter enken i 1649, og etter henne heter brukeren Peder. Her heter brukeren i 1723 Christoffer Torsen, og som sin nabo er han 70 år.

Utsæd og husdyrhold på Kjær ytre, hele gården:

1658 1686 1723 1865 1875

Hester 2 2 2 4 7

Storfe 13 9 8 18 18

Sauer 7 6 6 1

Griser 1 1

Kornutsæd tnr. 7 7,5 9,75 17

Potet utsæd tnr. 30 28

Trede tnr. 3 1

Høyavling lass 21 21

Grasfrø skålpund 90

Like etter 1723 går ikke bare begge parter sammen, men nå kommer også mesteparten av gården i selveie. Sønn av Christoffer Torsen på den parten vi sist hørte om, kjøper nemlig i 1730 gårdens halvannen huds skyld av den daværende eier, beskatter over det nasjonale dragonregiment Christian Ulrich Hausmann, samtidig som han får bygsel over den part som ennå lå til Slagen kirke. Prisen var 140 rdl., og kjøperen het Torstein Christoffersen. I vår framstilling får han rekketallet II fordi vi ikke har sammenhengen lenger bakover. Kjøperen lånte 90 daler av Christoffer Sollerød mot pant i gården. Torsten Christoffersen fikk imidlertid en meget kortvarig glede av gården, for han døde alt i 1732. Enken giftet seg siden med Nils Amundsen Kjæran, som overtok gården. Boet stod svakt, og sikkert for å konsolidere stillingen solgte han halve gården til Torstein Abrahamsen på Fuske i Arendal anneks. Men bare 4 år etter, nemlig i 1739, kjøper Nils Amundsen igjen parten for det den var solgt for, 120 daler. Riktignok kom den samme halvpart ennå en gang på handel idet Anders Christensen Læret kjøpte den i 1745, men bare for å selge den tilbake i 1753, fremdeles for 120 daler. Alle Nils Amundsens transaksjoner hjalp imidlertid lite. Da det ble skiftet etter ham i 1753, hadde han foruten Kjær, Gullerød i Sem. Boet gikk opp i brutto 478 daler, men det var stor gjeld så nettoen ble bare 73. Han hadde ingen barn, men en bror, Truls Raaen, hevdet odelsretten uten å nytte den. Gården Kjær ble tatt til brukelighet av en av kreditorene, Chr. Lemwig, men svigersønnen av Torstein Christoffersen, Lars Halvorsen Lørje som satt her som leilending, løste inn gården i 1771 og var dermed eier.

Ved sin død hadde Lars Halvorsen overlatt gården til sønnen Thorstein, men han hadde selv gården Viulsrød som nå ble solgt for 655 rdl., og boet gikk opp i 804 daler etterat vel 1000 var kommet til fradrag. Nå var det altså blitt velstand på Kjær. Allerede i 1802 overdrog Thorstein Larsen halve gården til sin sønn Lars, men han solgte resten i 1810 til Mads Hansen. Han overtok like etter også resten, men denne hadde han bare en kortere tid. Selv beholdt han hovedbølet mens han under 15/11 1810 (tgl. 17/12 samme år) solgte halve gården til Ole Thorsteinsen Kjær for 2514 rd1.

Fra nå av er Kjær delt for alltid. Den gamle slekt fortsetter ennå en tid på den andre parten mens en ny kommer inn på bnr. 1.

Kjær ytre, gnr. 3, bnr. 1, som altså var overtatt av Mads Hansen, var i hans eie til han døde i 1845. Han eide da foruten halve Kjær også part i Åsgården, gnr. 2, bnr. 7 som siden følger Kjær, og en del i nordre Jareteigen av Sem, og hans eiendommer var ialt taksert for 3125 spd. Løsøret ble solgt ved auksjon, og boet ble overtatt av enken. Mads Hansen hadde vært gift to ganger, og han hadde barn bare i første ekteskap, nemlig Maren Eskebæk og Helene Holm. Disse måtte enken nå løse ut.

Det var gjestgiveri på Kjær både under Mads Hansens tid og lenge etter, og sentralt som gården lå til hovedveien mellom Horten og Tønsberg, ja, for den landverts trafikk over Vestfold til Sørlandet i det hele, var gjestgiveriet sterkt trafikert. Etterat den nye veien fra Åsgårdstrand som lensmann Apenes hadde stukket, var ferdig antakelig omkring 1812-15, var gården trukket enda sterkere inn i kommunikasjonsnettet. Både nå og lenge etter, ja, langt opp i vår århundre, var Kjær sterkt nyttet også som utfartssted for folk fra Borre, Åsgårdstrand og Sem. I ettertiden er det kanskje kanefartene omkring nyttår som huskes. Da ble det danset i den store salen og stuene på Kjær til langt på natt før dombjellene sildret etter veiene og fortalte om de lystige ferder hjem. Ja, skinnet fra de siste faklene kunne møte en matt dagrand i øst før de mest langveisfarende var ihus.

I den tiden det ble drevet gjestgiveri på gården, var det en stor vakker eikelund på østsiden, mot Åsgården. Her var det arrangert den rene folkeparken med keglebane, skytebane, karusell og annet. På vestsiden av eiendommen, mot Myhre, var det blitt holdt premiepløyning. En rund paviljong med plattform av gråstein ble brukt av musikken som underholdt under pløyningene.

Mads Kjærs enke ble gift med Hans Edvard Brecke som fortsatte både gjestgiveriet og gårdsbruket til han i 1881 overdrog gården til sin svigersønn Jens Gram Rynning. Han hadde før hatt Skrikstad i Ramnes og bosatte seg fra 1882 som handelsmann i Svelvik. Men alt i 1883 solgte han Kjær til Lars Anton Bang på Jareteigen hvis sønn Hans Anton drev Kjær i noen år. I 1901 ble gården solgt til Ole Chr. Thon, som hadde den til i 1907.

Dette året ble eiendommene kjøpt av Nils Olsen Semb. Hans far var søskenbarn av Mads Hansens første kone Anne Larsdatter Eskebæk. Det er altså en slekt som vender tilbake som ikke er ukjent på gården fra før. Etter Nils Sembs død ble hans eiendommer i 1925 overtatt av sønnene Ole og Johan Semb Kjær. Fra 1927 er den siste eneeier.

På gården har husdyrhold og utsæd vært (hesteholdet både i 1865 og 1875 bærer tydelig preg av at det er gjestgiveri med skyss-stasjon her):

Hester Storfe Griser Hvete Rug Bygg Havre Poteter

1865 8 14 1 1,5 1,5 1 4 20

1875 5 9 1 1,5 1,5 1,5 6 15

I 1875 var det dessuten sådd 1/2 tn. havre til grønnfôr og 30 skålpund grasfrø. I Norske Gardsbruk er husdyrholdet oppgitt slik: 3 hester, 16 kyr, 1 okse og 5 ungdyr, 150 griser, 100 høns og 20 sølvrev.

Innmarksarealet er 200 da. dyrket, skogen 60 da. produktivt. Samlet matrikkelskyld mark 7,66. i 1949 ble 47 da. brukt til korn og 15 da. til poteter.

Slekten.

I. Mads Hansen (bruker 1811-1845). Se Vold søndre.

II. Hans Edvard Brecke f. i Hobøl eller Kråkstad 1819, g. 1846 Karen Olea Andersdatter Kjær.

1. Hanna Osafine 1849.

2. Annette Emilie (g. m. næste bruker).

III. Jens Sigvard Gram Rynning, f. på Toten 1841, d. i Christiania 1888, g. m. Annette Emilie Hansdatter Brecke (II, 2) f. 1873.

1. Margit Birgitte Augusta 1881, d. s. år.

2. Harald Gram 1883.

3. Margit Emilie 1885.

4. Hildur Catrine 1889, d. s. år.

IV. Nils Olsen, Semb søndre,1861-1922, g. 1. 1883 Susanne Randine (Dina) Larsen Myhre, Svelvik, 1859-1904, 2. 1906 Julie Hansen, f. i Horten 1880.

1. Kristiane Andrea 1884, g. 1903 Alf Kornelius Nilsen, Åsgårdstrand (til USA).

2. Anna Mathilde 1886 (g. i Amerika).

3. Randine Johanne 1888 (g. i Amerika).

4. Oline Fredrikke 1891, g. 1913 Hans Christian Johansen Røren, f. 1888.

5. Nora Ruth 1893, g. 1. 1914 Jakob Nikolai Kristensen Lie 1887-1915, 2. 1924 distriktslæge James Roy Hansen, f. 1896.

6. Ole Anton 1896, g. 1930 Marta Aasen, f. på Nedre Eiker.

7. Johan Fredrik (næste bruker).

8. Jan 1906, g. 1934 Elise Lønneberg, Haugesund.

9. Inger 1913.

V. Johan Fredrik Semb (IV, 7) 1898, g. 1. 1928 Helene Mærøe, Tønsberg, 2. Solveig Anne Marie Nilsen, Borre, f. 9/1 1923. - Barn: Anne f. 18/8 1950, Kari f. 18/11 1953.

Kjær ytre, gnr. 3, bnr. 2, ble som nevnt kjøpt av Ole Thorsteinsen i 1810. Han er av den gamle slekt på gården, Thorstein Christoffersen som kjøpte hele Kjær ytre i 1730, er hans oldefar. Ole Thorsteinsen døde i 1843 og lot etter seg et bo på 864 spesiedaler netto. Enken Mette Katrine løste ut barna og drev gården til i 1871.

Ved skjøte fra 1872 ble denne gård solgt til Christoffer Auensen Læret som også var bruker på Ra. Han overdrog Kjær til sønnen Ole i 1912 og denne solgte i 1924 eiendommen til Johannes Aanonby. I 1928 ble den overtatt av Otto Kielland.

BILDE

Astrid og Otto Kielland.

Husdyrhold og utsæd på denne parten har vært:

Hester Storfe Griser Hvete Rug Bygg Havre Poteter

1865 2 4 1 7/8 1/4 5/8 3 10

1875 2 5 1 3/2 1/2 3 7

I 1875 var det også 2 ungnaut og to kalver som ikke er med i tallene ovenfor. Likeså var det sådd 60 skålpund grasfrø og 1 mål

turnips.

Besetningen etter Norske Gardsbruk: 2 hester, 10 kyr, 1 okse, 4 ungdyr, 40 griser og 300 høns. Jordbruksareal 125 da., havn m. v. 24 og skog 36 da., i 1949 var 22 da. brukt til korn og 10 da. til poteter. Den gamle skyld på gården var gjort om til 3 daler 2 mark og 6 skilling hvorav hver part etter delingen i 1810 fikk det halve. Etter den nye skyldrevisjonen hadde hele Kjær ytre mark 11,15, men fordelingen på hver part var noe ulik. Bnr. 2 har igjen mark 4,99.

Slekten.

I. Christoffer Toresen 1653-1725, g. m. Kersti, d. 1725.

1. Thorstein (næste bruker).

2. En datter død 1712.

II. Thorstein Christoffersen (I, 1, bruker 1730-32) 1690-1732, g. 1. Ingeborg Gunoldsdatter Læret, d. 1725, 2. 1726 Anne Hansdatter 1703-1729, 3. 1730 Marte Jacobsdatter.

1. Anne 1718.

2. Ole 1723.

3. Ingeborg 1727-1728.

4. Kirsten (g. m. bruker IV).

III. Nils Amundsen Kjæran (bruker 1735-53) 1710-1753, g. m. Marte Jacobsdatter Kjær.

1. Anne 1735, d. s. år.

2. Katrine 1736, d. s. år.

3. Thorstein 1739, d. før 1753.

4. Amund d. s. år.

5. Marte 1745, d. s. år.

IV. Lars Halvorsen Lørge (bruker 1771-91) 1731-1790, g. m. Kirsten Thorsteinsdatter Kjær (II, 4) 1731-1801.

1. Thorstein (næste bruker).

2. Nils 1759.

3. Anders 1761 (på Ormestad i Våle i 1801).

4. Kirstine 1761, g. m. Lars Jørgensen, Falkensten, som døde för 1801.

5. Kersti 1764.

6. Marte 1766, g. 1790 Ole Olsen Viulstad (på Kjær i 1796).

7. Helene 1768, d. s. år.

8. Helene 1770, d. s. år.

9. Helene 1771, g. m. Abraham Kristensen, Berg under Jarlsberg.

V. Thorstein Larsen (IV, 1, bruker 1790-1802) 1756-1802, g. 1778 Marte Hansdatter, f. 1760.

1. Helene 1780, g. 1811 Martin Larsen Skreppedal.

2. Nils 1782, d. s. år.

3. Lars (næste bruker).

4. Ole (bruker nr. VII).

5. Marit 1797, g. 1717 Nils Nilsen, Bakken i Sem.

VI. Lars Thorsteinsen (IV, 3, bruker 1802-10) g. 1803 Fredrikke Marie Auensdatter Quist (hun g. igjen 1811 m. Jon Mosekvisl).

1. Trine 1803, g. 1823 Lars Iversen, Guttulsrød, f. 1798.

2. Auen 1805-1809.

3. Lars 1807-1810.

VII. Ole Thorsteinsen (V, 4, bruker 1810-1843) 1789-1843, g. 1811 Marte Katrine Jonsdatter Stenbryggen.

1. Martine 1813, d. før 1843.

2. Johan Fredrik 1815-1824.

3. Else Marie 1816, g. m. Lars Martinsen Stangeby.

4. Lars 1819, g. 1850 Else Marie Hansdatter, f. 1823.

5. Anne Kristine 1822, g. 1849 Jeremias Johannessen Lindeflaatten, f. 1820.

6. Johan Fredrik 1825, g. 1866 Grete Marie Larsdatter, f. 1846.

7. Mina Karine 1827, g. 1851 Andreas Andreassen, f. 1828.

8. Kristian Klem 1830.

9. Olava 1833, g. 1854 agronom Ole Kristensen, Sande, f. 1830.

VIII. Christoffer Auensen Læret (se Ra).

IX. Ole Auensen (Læret, Ra, bruker Auensen som slektsnavn, bruker av Kjær 1912-24) f. 1883, g. 1907 Gina Johannessen, f. i Brandval 1884.

1. Kristoffer.

2. Gunvor 1909.

3. Ivar 1911.

4. Mathilde 1913.

5. Randi 1914.

6. Anna Marie 1917.

7. Knut 1919.

8. Johanne 1921.

9. Ole 1924.

X. Otto Bielenberg Kielland, f. 1902, g. 1929 Astrid Engelstad.

1. Gustav Blom 1930.

2. Liv Elisabeth 1933.