Bastøy/Væderøy
Hypotesen om at Bastøy tidligere var kjent som Væderøy er interessant. Dette har vært hevdet tidligere av enkelte, men ingen har listet opp argumentene som kan ligge til grunn for en slik teori. Da sannsynligheten for at vi her står overfor et navnskifte er meget stor, vil vi i Borreminneredaksjonen i forbindelse med Svein Bugges artikkel ta for oss de viktigste punktene.
I en avskrift fra 1396 noterer biskop Eystein Aslaksson følgende på side 234 i «Den Røde Bok»: «Allæ Væderøy v. m. 3 bool gaf bicop Sighfridher». Denne testamentariske gave var til Oslo Bispestol og skal ha funnet sted i tidsrommet 1352-1358. I klartekst betyr dette at biskop Sigfrid ga hele øya Væderøy til en verdi av fem markebool til bispestolen.
Verdien på fem markebool tyder på en relativt verdifull eiendom. Fullgårder i middelalderen kan settes til gårder med en verdi på 1¼ markebool eller mer. En gård på 1¼ m.b. skulle kunne brødfø 4-6 personer.
Biskop Eystein plasserer øya klart og tydelig i Borre kirkesogn i sin gjennomgåelse av bispestolens regnskaper i 1396. Professor Rygh, som fører Væderøy opp blant forsvunne gårder i Borre sogn, er meget sikker i sin sak vedrørende tolkningen av navnet Væderøy. Det kan ikke bety annet enn den vindharde øy.
1. Plasseringen av Væderøy i Borre sogn:
Biskop Eystein var født og oppvokst på gården Skaane på Nykirke. Han var også i det minste tredje generasjon på denne gården. Vi må kunne regne det som at Eystein var så bevandret i den lokale geografi på sitt eget hjemsted, at han plasserte denne store og verdifulle øya i riktig sogn!
2. Verdien av øya
Ingen av de andre øyene i sognet kunne komme på tale i denne sammenheng. Ingen andre øyer var så meget verd. Samlet verdi av de tre Løvøyene (I dag Løvøya, Mellomøya og Østøya) med sine små bruk, overstiger ikke denne verdi. Løvøynavnet er også kjent og i behold fra 1217 (Snorre)
3. Ubeskyttet
Navnet passer meget godt, da øya som ligger ubeskyttet der ute i fjorden, neppe kan beskrives bedre enn den vær- eller vindharde øy.
4. Krongods
Etter inndragningen av bispestolens eiendommer til fordel for Kronen (sekulariseringen) i tiden rundt reformasjonen i 1536, dukker så øya opp igjen som krongods ved en handel i 1572.
I løpet av de nesten to hundre år som hadde gått siden biskop Eysteins opptegnelser, kan øya ha skiftet navn etter hva som ble sagt på folkemunne. Som leverandør av bast til produksjon av grovt tauverk, ville det ikke være unaturlig at folk benevnte dette som bast-øya.
Som en følge av den store nedgangen i tradisjonelt jordbruk i ødegårdsperioden fra 1300-tallet og til inn på 1500-tallet (sannsynligvis mer enn halvparten av landets gårdsbruk), kan jordveien på øya ha ligget brakk.
Kontinuiteten av jordbruket kan ha blitt brutt, og tradisjonen med navnet Væderøy av denne ikke grunn ikke blitt opprettholdt.