Borreminne 1993
Forord
Årets utgave av Borreminne er endret i form i forhold til tidligere års utgivelser. Vi har fortsatt utviklingen fra ifjor. Antall sider er blitt flere enn noen gang før. For å kunne presentere et Borreminne med den kvalitet vi ville, valgte vi å endre format. Sidene er blitt større, og vi har valgt å bruke to spalter per side. Innbind­ingen er også endret. Fra å være et stiftet hefte, er det mere bokpreg i år.
Grunnen til det siste er først og fremst sideantallet. Men selv om Borreminne har tatt på seg nye klær, har vi forsøkt å beholde innholdet i samme tradisjon som tidligere. Det betyr at Borreminne inneholder lokale, historiske artikler, og at vi har forsøkt å variere temaene så mye som mulig. Årets utgave bærer dessuten preg av at Horten og Borre er en kommune. Lokal Hortenshistorie har derfor fått god plass.
I år som ifjor har Borreminnekomiteen bestått av Knut G. Bjerva (red), Kjell Jakobsen, Tom G. Aas-Haug, Odd Kjeverud og Jan Ingar Hansen. De artikler som ikke er signert, er det Borreminnekomiteen som står bak i fellesskap.
Komiteen gleder seg over at bidragene fra Historielagets medlemmer etterhvert blir flere og flere, og at det er stort sett bare velvilje å møte når vi spør om bidrag, det være seg tekst eller bilder.
Borreminne er i år produsert av Flere Faktorer A/S. Vi i komiteen vil gjerne på denne plass takke vår tidligere trykkeriforbindelse, Jørgensens Trykkeri A/S, for et mangeårig samarbeide. Grunnen til skifte av trykkeri, er først og fremst av teknisk karakter. Den teknikk vi i komiteen har benyttet de siste to år (PC og tekstbehandling i kombinasjon med ombrekkingsprogrammer, såkalte desktop publishing-programmer), korresponderer langt bedre og effektivere med det produksjonsutstyr Flere Faktorer A/S benytter, enn det var mulig å få til med den produksjonsnikk Jørgensens Trykkeri A/S bruker. At innholdet i Borreminne er historisk, betyr ikke at vi er historiske i produksjonen av årsskriftet. Vi håper årets utgave av Borreminne faller i smak.
Litt om Apeness-slekten, gården og dens omgivelser
av Kjell Jakobsen
Ole Rasmussen Apeness. Soldat og underoffiser i Det jarlsbergske kompani, og deltager i "Tyttebærkrigen" i Bohuslän i 1788. Bonde på farsgården Apenes i 1789. Lensmann i Borre fra 1794 og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Hvem var han egentlig? Hvor kom hans slekt fra?
Arkeologiske landskapsrom i Borre
Av Gro B. Jerpåsen
Denne artikkelen beskriver en måte å undersøke sammenhengen mellom gravfeltene og de eldste gårdsnavnene i Borre, og hvordan de sammen forholder seg til land­skapet. Som et resultat av dette har jeg kunnet skille ut fire «jernalderområder» i Borre.
80 år siden Horten fikk sitt første brannkorps.
av Jan Ingar Hansen
Vi tar denne gangen for oss litt av brannvesenets historie etter at vi i fjorårets Borreminne skrev vi om vannverket på Horten.
Bruserød, Historielagets prakteiendom
Endelig , vil sikkert mange si, er Bruserød bragt i en slik tilstand at stedet nå kan brukes fullt ut.
Drosjene i Horten
av Jan Ingar Hansen
Lange arbeidsdager og lav timelønn, men en trivelig arbeids­plass. Livet og miljøet på drosjesentralen har alltid vært spesielt.
Glimt fra elektrisitsverkets 80 år gamle historie
Elektrisitetsutbygingen i Norge satt skikkelig fart på slutten av 1880-årene og begyn­nelsen av 1890-årene. For en ung kommune som Horten skulle en tro at dette var ett tidspunkt som gjorde at kommunen kunne være med fra starten av. Men slik gikk det ikke. Det skulle gå svært mange år før den unge kommu­nen kom på kartet over dem som solgte strøm her i landet.
Flyfabrikken fra sped start i 1912 til nedleggelse i 1965.
Av Lars Frebergsvik
Marinens Flyvebåtfabrikk. Marinens Flyvevesen. Horten Flyfabrikk. LFK Horten Flyfabrikk. Flyfabrikken. Navnene har vært mange opp gjennom tiden.
Hitra, båten som nektet å gi opp
Av Jan Ingar Hansen
Historien om Shetlandsbussen Hitra, er historien om skuta som nektet å gi opp. Samtidig er det historien om en båt som sammen med to andre identis­ke ubåtjagere, fikk stor betydning for kontakten mellom hjemme- og utefronten fra 1943 til krigens slutt.
En danske og et museum
Av Kommandørkaptein Steinar Sandvold
5. oktober i år ble det nydt champagne og napoleonskaker i Marinemuseet for å feire dets 140-nde fødselsdag. I august 1853 tilbød Capitaine Christen Frederik Klinck sine samlinger av «sager» til Marinen, i hensikt å etablere et museum. Gavebrevet gikk helt til topps i hierarkiet, og endte hos kong Oscar, som 5. oktober 1853 utstedte en resolusjon - «der skal opprettes, og være et museum på Horten».
175 år siden flåtestasjon på Horten ble bestemt
av Jan Ingar Hansen
Ved kongelig resolusjon av 21.november 1818 ble det bestemt at Marinens hovedetablissement skulle anlegges ved Horten. Uten at saken ble forelagt Stortinget, bestemte kronprinsregent Carl Johan seg for at Norges nye hoved­eablissement for marinen skulle flyttes fra Fredriksvern ved Stavern.