Ny Borrebok/bygdebok?

Jon Erik Berg‑Hansen

Da Borreboka ble utgitt i 1954, hadde planlegging og utarbeidelse av boka tatt ialt 35 år. Anmeldelsene i lokalpressa var svært positive, men det ble allerede den gang pekt på endel feil/mangler i boka. Jeg vil for­søke å belyse dette nærmere sett i forhold til de faglige krav som kan stilles til et moderne lokalhistorisk verk. Vanlig inndeling vil idag være:

1. Allmen bygdehistorie.

2. Kulturhistorie.

3. Gårds/slektshistorie.

4. Registerbind.

Hvert av disse områdene vil som regel omfatte minst 1‑2 bind. Jeg vil

her ta for meg gårds/slektshistorie.

A) Allerede i forordet til Borreboka nevnes det at alle eiendommer med en matrikkelskyld på under 50 øre er utelatt. Dermed faller alle hus­mannsplasser utenfor bokas ramme. Arbeid med husmannshistorie er ofte tidkrevende fordi de skriftlige kildene inneholder meget spar­somme opplysninger om disse plassene og dem som bodde der, men dtnne delen av gårdshistorien har likevel en naturlig plass i en beskri­velse av Borre's sosiale og økonomiske utvikling.

B) Bare eiendommer i daværende (1954) Borre kommune er tatt med i boka. Dermed hører vi lite eller ingenting til f.eks. Apenes, Braarud og Horten med underliggende plasser, og området som idag omfatter Åsgårdstrand er også ufullstendig behandlet. Husmenn, inderster, tjenestefolk (ialt ca. 100 familier i 1801) og fattigunderstøttede er ba­re nevnt i den grad de kommer i forbindelse med eierne og brukerne av gårdene og deres familier gjennom f.eks. giftemål.

Omfanget av personalia for hver enkelt gård varierer sterkt. F.eks. er opplysningene fra Sem øvre/nedre, Eskebæk, Vold nordre, Vegge nordre/søndre, Tufte, Haug nordre og Vold Ø Nykirke) omfattende, men alle steder tatt fra Semb Jacobsen's “Gamle Slegter i Vestfold”. Ofte er eierne/brukerne og deres familier nevnt overfladisk: “Her skiftet eierne ofte/denne bruker flyttet snart/vi kjenner ikke

16

hans/hennes/deres navn/han var innflytter” o.s.v. Andre bygdebø­ker (f.eks. Sem) er bare i liten grad benyttet for å forsøke å løse noen av disse problemene, og eksempelet under illustrerer hva en tettere oppfølgning i andre søkns kirke/bygdebøker kan gi. I Peder Nilsen Kleivan i Botne f.1797 Heum i Våle d. 1870, g. 1820

Marie Jørgensdatter Lofstaddalen i Våle 1798 ‑ 1871.

1. Anne Kristine 1820‑1826 2. Johan f.ca. 1823 2. Ingeborg Marie 1825 4. Anne Kristine 1827 5. Nikolai 1928‑1844 6. Markus f. 1830, g.1855 Berte Paulsdatter Eik f. 1823 7. Marhias 1833 8. Otto (neste bruker)

9. Karoline f. 1836, g. 1856 Hans Jacobsen Smørsteen i Botne f. 1826 11 Otto Pedersen Tangen (1,4) 1834‑1917, g.1861 Henrikke Johannes‑

datter Hegna u/Adal vestre 1838‑ca.1923.

1. Olufine Mathilde 1861, g. 1884 Johan Edvin Olsen f. 1856 i Sveri­ge. Hans far het Oluf Jansen.

2. Peder 1863, g.1897 Regine Olette Larsdatter Haug f. 1873.

3. Inga Marie 1866‑1960, g. 1888 Hans Edvard Hansen f. 1861 i Hor­ten, d. 1951. Til Horten.

4. Julie 1869.

5. Hans Edvard 1872‑1921, g.1897 Henriette Antonsdatter Vissestad nordre i Våle f. 1874. Til Horten.

6. Anna Olette 1875, g. Olav Mathiassen Reier. f. 1874.

7. Harald Alfred 1877, g. Maren Christine Larsdatter Solberg østre i Botne f. 1885. Til Horten.

Nyere gårds/slektshistorier (f.eks. Gol og Hol i Hallingdal) forsøker å følge alle personer som er født i prestegjeldet, også de som flyttet fra bygda, og gir alle opplysninger om giftermål, antall barn o.s.v. Et slikt opplegg krever selvsagt et svært omfattende arbeid, men kan gi oss kunnskap om kanskje opptil 90% (i Borreboka 50%?) av alle som har bodd i bygda de siste 2‑300 år.

C) Borreboka er utsolgt. Kostnadene i forbindelse med å utarbeide en ny gårds/slektshistorie i 2‑3 bind å kr.‑ 5‑600 sider pluss registerbind kan raskt nærme seg en million. Dette anslaget kan synes høyt, men gjennom årlige avsetninger burde det være mulig å bygge opp et kommunalt bygdebokfond. P.S.

Artikkelforfatteren har samlet 1500‑2000 rettelser/tilføyelser til Borre­boka, og mottar gjerne flere bidrag fra andre!

17