BM 1985
FORORD
Borre Historielag gir med dette ut det vi håper skal bli første hefte i en årlig skriftserie med lokalhistorisk stoff fra Borre.
Borre historielag ble stiftet i 1978 etter initiativ fra Hans Chr. Oset og har som formål å verne om kulturarven og ta vare på historisk kunnskap og tradisjon fra Borre. Drivende krefter i laget har fremfor noen vært Erik S. Eriksen, som første formann og Kristian Syvertsen, lagets kasserer, men mange andre, både i og utenfor styret, har støttet trofast opp om arbeidet.
Laget har holdt en lang rekke møter med foredrag om historiske emner, og ved siden av dette har kjøpet og restaureringen av gården Bruserød vært vår hovedoppgave.
Nå lanserer vi altså et årsskrift, og vi håper at dette skal bidra til å aktivisere arbeidet med å samle og utgi lokalhistorisk stoff. Ved å lese artiklene i dette heftet vil kanskje noen oppdage at de selv også sitter inne med kunnskaper eller kildemateriale av interessefor bygdas histo­rie. Historielaget vil i så fall være interessert i å trykke dette i senere årshefter.
Redaksjonskomité for dette heftet har vært Steinar Alsvik, Rolf Einar Nilsen, Helga Hem Olafsen og Hans Chr. Oset. Vi takker bidragsytere, annonsører og trykkeri for god hjelp og samarbeid.
BREVET FRA BRUSERØD
Av Hans Chr. Oset
En sommerdag for 100 år siden, nærmere bestemt den 12.7. 1885, satte Julie Bruserød seg til familieskatollet i dagligstuen på den gamle skyss‑ og gjestgivergård som ligger lengst nordvest i Nykirke sogn, nesten på grensen til Våle. Vi må tro at det var en vakker dag. Med sol over Bruserødbakkene og fuglesang i de høye bjerkene som står i allé fra den gamle sørlandske hovedvei ‑ Kongeveien ‑ og opp til gårdens vakre hovedbygning.
FATTIGGÅRDEN VIK I BORRE
Av Terje Korterød
Fattigarbeidshus eller fattiggårder må sees på som et reformforsøk i den kommunale fattigpleie. De få reformforsøk som kom på slutten av forrige århundre hadde nesten alltid et økonomisk utgangspunkt. Det skulle bli billigere. Flere bygder opprettet fattiggårder. I1887 var det 30 fogderier i landet som hadde fattighus. Ideen med fattighus kom opprin­nelig fra England.
GREVENS KIRKEPOLITIKK
Av Asbjørn Bakken
Da Jarlsberg grevskap ble opprettet ved Kongens høytidelige erek­sjonspatent av 3. januar 1684, ble de fleste kirker i Vestfold innlemmet i grevskapet. Greven ble en stor kirkeeier, ja, sikkert den største i hele Norge. Han ble eier av ikke mindre enn 26 kirker.
HISTORIEN OM BEKKEKVERNEN I ÅSGÅRDSTRAND
Av Odd Aasen
Kvernen og fossen har god klang i våre folkelivsskildringer og i våre bygdesagn. Gamle kvernsteder har inspirert sagn og diktning, og kvernen med dens møller og møllefolk går ofte igjen i eventyrene. De har hatt bred plass i folkefantasien, og denne fantasi er næret av både fossens mystikk og av arbeidet i kvernen.
NYOPPDAGEDE BOPLASSER FRA STEINALDEREN I BORRE
Av lektor Arnfinn Syvertsen
Denne artikkelen sto i “Vestfoldminne” i 1966 og gir en oversikt over de resultatene lektor Arnfinn Syvertsen ved Horten gymnas, var kom­met til etter flere års leting etter steinalderboplasser i Borre. Noen av boplassene i Frebergsvik ble utgravd, og det ble gjort flere viktige funn.